onsdag 3. november 2010

HØST

De fleste av oss kan nok erkjenne at livet på mange måter kjennes litt som de forskjellige årstidene. Noen gruer seg til høsten og den såkalte "vinterdepresjonen" . Andre igjen gleder seg til mørke høstkvelder med levende lys og en kopp kakao med krem eller deilig løsvekt te (jeg er fæn av den siste varianten;).

Høstbildet jeg malte i serien min "årstidene":)

I stedet for å fokuserer på det gråe og triste som man ofte ser i løpet av høsten, så valgte jeg på dette bildet å fremheve de sterke fargene man kan se på trærne i denne årstiden. Jeg synes det er fasinerende å se hvor intenst trærne lever i bladene sine før de visner og faller ned. Det kan egentlig være en påminnelse om at vi må forsøke å gripe dagen/ carpe diem/leve intenst og fullt ut mens vi er her!
 Det er store ord og jeg føler på mange måter at jeg ofte ikke lever opp til det. Men jeg tror egentlig ikke man trenger å tenke at det er så vanskelig å leve fullt ut. Hvis du er like heldig som meg som har en person du elsker høyt så er jo det et fantastisk privelegium å få oppleve gjensidig kjærlighet. Eller om du så er singel, men har en skikkelig god bestevenn, så kan du virkelig få oppleve hvor herlig det er å ha det gøy med akkurat det mennesket du digger å være med :) Eller du har kanskje barn og får oppleve hvor intens glede barnet ditt har i seg, innebygd fra før det ble født. Det er et mirakel <3.

Jeg prøver å legge merke til "de små gleder i livet". Jeg tror det er viktig. Spesielt hvis du har en eller annen form for motgang i livet ditt. Jeg har flere ganger sittet på bussen og sett sykt fine ROSA "pudderskyer" og strålende soloppganger. Og da sitter jeg "klistra" og bare stirrer ut på dette fantastiske synet. Og midt i det hele, når jeg tror at ALLE(!!) andre på samme bussen synes det her er HELT FANTASTISK(!!), og det er like før hele gjengen  ringer kjæresten og sier "jeg elsker deg!", så oppdager jeg til min store forbauselse at det er KUN meg og ei dame til, godt over pensjonsalder, som sitter "klistra" og stirrer på dette "mirakelet". Nå er nok jeg av den romantiske typen som elsker herlige soloppganger og som bare kan sitte å nyte sånne ting. Men jeg vil si at jeg faktisk har forståelse for at alle ikke er "helt der";) Så jeg mener ikke at du trenger å ha samme "feelingen" på soloppganger som meg, for å glede deg over små hverdagsgleder i livet ditt altså;).

 Kjæresten min for eksempel,har en hverdagsglede jeg ikke skjønner "bæret" av. Han er på ingen som helst måte typen som flyr og pumper hjern på treningsstudioer, men han ELSKER å se på wrestling i TIMESVIS. Da er han i "nothingboksen" sin og kobler helt ut. Mens jeg derimot sitter ved siden av som et STORT spørsmålstegn og forstår virkelig ikke hvordan det er mulig å glede seg over og se en haug av mannfolk innsmurt i olje, fly rundt i ei lita truse og brøle vilt mens man kaster hverandre i bakken . Men dette er da altså hans lille hverdagsglede og jeg liker at han nyter livet når han ser på det og prøver bare å lære meg at det er mye "mellom himmel og jord" (eller: mye forskjelligheter mellom mann og kvinne;) som jeg IKKE forstår *ler*;)

Så dagens lille budskap fra neri kunst er nok bare:   legg merke til det du kan glede deg over i livet ditt. Jeg lover og prøve å gjøre det samme.:)!

Ha en fin dag:) <3!

3 kommentarer:

Christiane sa...

Så herlig innlegg! Det fikk meg til å tenke ;)

Gamlefossen sa...

Her lever vi på de små hverdagsøyeblikkene...
:-) De er verdifulle i en ellers så travel hverdag! ..og veldig moro å se nye sider hos din kommende ektemann - ante ikke at han likte Wrestling. Det har jeg aldri fått med meg - og jeg kjenner han ganske så godt, vet du! Det fikk frem smilet hos meg, og vips; enda et solskinnsøyeblikk! :-)

neri kunst sa...

Takk for tilbakemelding! Det setter jeg veldig pris på! Koselig at det fikk deg til å tenke Christiane:) Og linda: godt din brors rare "syssel" fikk frem smilet;)

Jeg ser det blir litt skrivefeil her og der så jeg får prøve å bli flinkere til å ta en "korrektur" når jeg har skrevet ferdig innleggene:)